SPORTSPLAN FOR GNEIST FOTBALL

 

INNLEDNING

Gjennom denne sportsplanen ønsker klubben å legge et grunnlag for felles kjøreregler for både spillere og trenere. Alle, fra trenere i barnefotballen til seniornivå, skal bruke planen som et verktøy i spiller og trenerutvikling. Vi ønsker at klubben skal arbeide mot felles mål og ha et felles verdigrunnlag slik at alle drar i samme retning. Planen er lagt opp slik at de forskjellige aldersgruppene har egne avsnitt med sin sportsplan slik at de kan sette seg inn i de delene som angår ”sitt” lag. 

Planen svarer også på hvordan klubben ønsker å organisere lagene i de forskjellige årsklassene slik at det blir større forutsigbarhet for de mange frivillige som klubben er avhengig av for å kunne gi et bredt tilbud til alle som ønsker å spille fotball i Gneist.

Denne planen er laget av en gruppe som til sammen besitter stor formell fotballkunnskap og lang erfaring: 

Børge Haugsdal (sportslig leder), Morten Christensen (barneutvalget), Jostein Aga (trener), Kristian Andersen (trener), Ingolf Stenevik (trener), Bård Alsaker (trener) og  Kenneth Osvaag (trener).

Planen vil bli vurdert og evaluert av sportslig leder fortløpende etter innspill fra utvalget og trenere. Sportsplanen skal opp til full evaluering høsten 2015. Ansvarlig for dette er sportslig leder og sportslig utvalg.

Lykke til videre med det gode arbeidet dere gjør i Gneist!

 

Mvh
Kristian Nygaard
Formann fotballstyret

  


  

Innhold

VISJON OG VERDIER.

FERDIGHETSUTVIKLING.

IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 6-10 ÅR (5’ER-FOTBALL).

IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 11-12ÅR (7’ER-FOTBALL).

IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 13 ÅR (FØRSTE ÅRS 11’ FOTBALL).

IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 14-15-16 ÅR.

IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 17-19 ÅR.

 

 


VISJON OG VERDIER

 

VISJON

Gneist fotball skal ha et godt tilbud til alle sine spillere gjennom å skape en tilhørighet til klubben. Gneist fotball viser gode fair play holdninger.

 

VERDIER

I Gneist Fotball hilser vi på hverandre og tar vare på hverandre, slik at flest mulig trives best mulig.

I Gneist Fotball skal vi alltid utvise god og høflig adferd innad i klubben.

I Gneist Fotball viser vi respekt for motstanders spillere, trenere, ledere, dommere og andre besøkende.

I Gneist Fotball gjør alle alltid sitt beste både på trening og i kamp.

I Gneist Fotball representerer vi klubben på en positiv måte både på og utenfor banen.

I Gneist Fotball bruker vi sunn fornuft.
 

Hele denne planen kan sees på som våre tiltak for å etterleve disse verdiene. Likevel vil vi trekke frem 6 hovedmål:

 

HOVEDMÅLENE:

Gneist fotball skal være god på ferdighetsutvikling.

Gneist fotball skal utvikle gode trenere for både topp og bredde.

Gneist fotball skal være god på hospitering. Dvs aktiv hospitering og eventuelt fast oppflytting av de beste spillerne til eldre lag.

Gneist fotball skal ivareta det sosiale miljøet på tvers av grupper.

Ha et godt breddetilbud og satsning tilbud i alle aldre.

Gneist fotball setter gode holdninger hos alle spillere, trenere, foreldre og ledere foran sportslig/e utvikling/resultat.

  


FERDIGHETSUTVIKLING

 

Den hvite tråden

Et overordnet mål i Gneist er å holde på så mange som mulig i klubben så lenge som mulig. For å oppnå dette skal vi skape fotballglede. Vi mener at et målrettet arbeid for å utvikle ferdighetene til spillerne, er med på å skape denne gleden. Derfor prioriterer vi dette fra spillerne starter i Gneist.

 

I Gneist ønsker vi en sammenheng i alt arbeidet som blir gjort, fra de aller minste, via ungdommene våre og opp til seniorlagene våre. Vi ønsker å stå samlet om de viktige grunnsteinene i en filosofi om hvordan vi vil utvikle spillerne våre – som individ og fotballspillere. Bevisste rammer for spillerutvikling bidrar til forutsigbarhet, samhold, og gir grunnlag for konstruktiv diskusjon.

 

Idealet og målet for spillerutviklingen kaller vi «Gneist stilen» og «Gneist- spilleren».  Dette idealet er også rettesnor for arbeidet som blir gjort fra barna som 6-åringer begynner i Gneist. ”Gneist-stilen», skal være basert på et offensivt og godt pasningsspill/angrepsspill hvor hele laget deltar, og alle har en oppofrende spilleglede.


I norsk fotball har en siste 15-20 årene hatt en veldig direkte, fremoverfotball med vekt på ”gjennombruddshissighet” som kanskje har medført dårligere risikovurderinger, mye balltap og mindre pasningsferdighet. Og dermed svakere spillerutvikling. De siste årene har det vært større grad av ballbesittende spillestiler internasjonalt, men samtidig sterk vekt på spill i rom, gjennom ledd og gjennombrudd og til endelig avslutning i siste tredjedel av banen.


Det har gjennom undersøkinger av de beste lagene, Barcelona, Bayern Munchen m.m. vist seg at det lønner seg å ha eget spill. Det er noe også spillerne synes er en bedre, og kjekkere fotball å spille. Samtidig er det blitt vektlagt utvikling av koordinering, balanse og spenst i øvelser med bruk av ball. Der spillere utvikler ballkontroll, ballsikkerhet og individuelle ferdigheter i sterkere grad.

 

Gneiststilen

-Vi spiller oss ut bakfra med ballen langs bakken.

-Keeper er pasningsspiller.

-Vi tør utfordre. Det er lov å feile.

-Når vi ikke har ballen gjør vi alt vi kan for å få tak i den så hurtig som mulig.

-Vi søker gjennombrudd når vi kan.

-Vi kontrer når vi kan og bør.

 

Fordeler med en mer ballbesittende spillestil er blant annet:

-Det er mer ferdighetsutviklende spillestil. Det krever flere pasninger, flere involveringer med ball pr. spiller. Jo mer en øver jo bedre blir en. Det vil si til flere pasninger pr. spiller jo bedre og sikrere blir pasningsspillet.

-Det blir scoret flere mål jo sikrere vi blir i pasningsspillet og ved lengre pasningssekvenser.

-Ved å ha ballen i laget kan ikke motstander lage mål.

-Med ballen i laget kan en styre og kontrollere kampen.

-Selvtillit individuelt er større ved ballkontroll, enn ved at en kjemper for å vinne den igjen.

-Ballførende lag brukar mindre krefter når en har ballen, slik at en har mer kraft når en skal vinne den igjen.

-Laget får mer tid til å flytte opp spillere framfor ballen som gir mulighet til pasninger og som skaper og utnytter rom.

 

I denne sportsplanen vil vi vektlegge utvikling av en spillførende og pasningsorientert Gneist stil. Det er viktig at treningsinnholdet følger denne filosofien, og får tid til å virke over tid. Spesielt blir det vektlagt individuelle handlinger (teknisk ferdighet) og kjeden av moment som skal til for et godt pasningsspill (bevegelse, orientering, mottak/medtak, invitasjon samt fart i handling av ball). I Gneist skal vi likevel søke gjennombrudd når sjansen byr seg.

 

Gneist-spilleren

Gneist-spilleren har overblikk og spilleforståelse som gjør at han/hun er i stand til å gjøre hensiktsmessige valg. Spilleren kan gjøre handlinger, har mot og trygghet til å forsøke konstruktive løsninger i alle situasjoner. Gneist-spilleren beveger seg mye og hensiktsmessig uten ball, for å skape rom for seg selv og medspillere, og dermed gi ballfører(1A) mange alternative handlingsvalg.

Utenfor banen er Gneist-spilleren et forbilde for yngre spillere. Spilleren setter klubben og laget framfor seg selv. Spilleren bidrar til å skape et positivt miljø i klubben og laget, og til å få det beste ut av sine lagkamerater. Dersom spilleren deltar i satsningslag, har spilleren til en hver tid klare utviklingsmål, og nytter hver anledning til å jobbe med disse.

Å utvikle Gneist stilen og Gneist-spilleren, krever et målrettet og grundig arbeid. Denne prosessen er omtalt i planen under hvert alderstrinn. Det er viktig at en ikke låser seg til punktene som er beskrevet til hvert alderstrinn, men tilpasser dette til hvert enkelt lag og hver enkelt spiller. De som har kommet lengst, bør introduseres for ferdigheter knyttet til seinere alderstrinn. Spilleren må få være i sin flytsone. Med flytsone mener vi at det skal være riktig balanse mellom utfordring og mestring.

 

Disse kriteriene skal være gjennomgående som utviklingstrekk for alle i Gneist:

-Pasning med mening

-Ballen skal være i bevegelse

-Spiller skal være i bevegelse

-Alltid bevegelse på topp, rundt og bak ballfører

-Fullt press, vinn ballen

-Være åpen for å motta ballen

-Spill ballen inn i rom, framover

-Bruk rett antall tilslag i forhold til spillet.

-Dybde først så bredde

 

Hospitering og bruk av spillere

Mål med hospitering er å gi gode og motiverte spillere utfordring.

Følgende gjelder for hospitering i Gneist Fotball:

Ivrige spillere med ambisjoner og ferdigheter skal få tilbud om hospitering på lag med et mer krevende sportslig tilbud enn det spilleren er vant med.

Unngå treningsdag kollisjon. Det skal være et ekstra tilbud.

Det er spilleren sin iver og ferdighet og egen trener i samarbeid med sportslig utvalg/sportslig leder sin vurdering som skal legge premissene for hvem som skal hospitere.

Spilleren kan delta på hospiterende lag sine kamper etter avtale mellom spiller, foreldre, trenerne og klubb. Minner da om 1,5 kamp i uken, maks to ved spesielle tilfelle! Er den som hospiterer med på kamp på hospiterende lag, bør spilleren spille minst halve kampen (unntak seniorlag).

Permanent oppflytting blir bare gjort til satsingsslag og er styrt av klubben, i samråd med spiller, foreldre og trener.

 

Aktivitetsnivå

Det er et mål for Gneist å øke aktivitetsnivået til utøverne på alle trinn, både organiserte treninger og egenaktivitet. Her er en tabell som viser hvordan dette kan gjøres. Det må her tas hensyn til utøvernes totale treningsmengde og samarbeid på tvers av de ulike idrettene er nødvendig. Andre treninger teller som trening. Satsingslagene er ikke bundet til dette, men oppfordres til økt variert trening.

Årsenhet

Treninger per uke – alle

Treninger per uke – tilbud

Ekstratrening på tvers

Totalt

6–7 år

1

 

2

3

8–9 år

2

1

2

5

10–11 år

2

1

2

5

12–13 år

2

2

1

5

14–15 år

2

3

 

5

16–19 år

2

4

 

6

 

 

 

 

  


IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 6-10 ÅR (5’ ER-FOTBALL)


Laginndeling: 

Jevne treningsgrupper etableres med basis i skole/klassetilhørighet.

 

Trener:

Trenere og lagledere rekrutteres blant foreldre. Det skal være mer enn en trener pr gruppe, i tillegg til minst en lagleder/foreldrekontakt.


Kompetanse:

Alle trenere må delta på trenerkurs, c-lisens delkurs 1 eller barnefotballkvelden. Trenere skal følges opp av person med ekstra kompetanse. Det skal være et tett samarbeid mellom trener og klubb.

Antall treninger:
6-7 år :           1 til 2 trening(er) pr uke.
8-10 år:        2 treninger pr uke.

Størrelse på lagene:

Det må meldes på et antall lag som sikrer tilstrekkelig med spilletid for alle. Maksimum 8 spillere til kamp.

 

Krav til spillere/foreldre:

-Toleranse

Ikke kjefte på andre, godta at andre kan gjøre feil. Godta egne feil. Tåle seier og tap

-Respekt

for trener, leder og dommer. Lytte når noen vil si noe.

-Disiplin

Møte opp presis og gi melding om du ikke kan møte til kamp. Gjøre de oppgavene du får i forbindelse med trening og kamp.

 

Treningsfokus/mål for treningen:

Alle skal ha det gøy, fokuser på trygghet mestring og trivsel

Skape lyst til ball-lek på fritiden.

Stor aktivitet på trening.

Sterk vekt på motorisk læring, teknisk ferdigheter. Den motoriske gullalder” 6-12 år.

Innføring i elementære “regler” for omgang med andre personer: toleranse - respekt –disiplin.
 

Spillerne gjøres oppmerksom på tre ulike handlingsvalg. Føre/drible-spille/sentre ball- Avslutte/skudd. Målet er at spillerne tar valg, og at vi viser alternativ, ikke vår instruksjon på valgene som rett eller gal. Forsterkning av gode valg og masse erfaring gir best læring.

 

Basisteknikk er selve grunnmuren i fotballspillet. Viktig å trene med mye ballkontakt i smålagsspill. Bruk overtallsspill til å få gunstige situasjoner for spillerne. Alle treninger bør inneholde alle fire aktivitetskategoriene: «sjef over ballen», «spille sammen med og mot», «smålagsspill» og «scoringstrening».

Sentrale basisteknikker som bør trenes:

- pasning med begge bein

- mottak og medtak (demping, ballkontroll)

- skudd med begge bein

- føring, finting, vending, start stopp

En kan også trene en teknikk sammen med en annen teknikk:

- mottak/medtak - pasning

- mottak/medtak – skudd

-føring skudd

 

Differensiering:

- en viss grad av differensiering i treningene

- de beste/mest ivrige må ofte spille mot hverandre / øve sammen.

- Klubben tilrettelegger for ekstratrening for de som ønsker. Ingen seleksjon, men differensiering på denne økten.

 

Råd til gjennomføringen:

Gi mye ros og konstruktiv rettledning. Skap en hyggelig tone. Det er lov å gjøre feil i trening og kamp. En Gneist-trener kjefter ikke. Gå foran som et godt eksempel. Barn gjør som du gjør og ikke alltid som du sier. Gi korte, klare meldinger og kom fort i gang. Møt opp i god tid, ta deg tid til å snakke med spillerne både før og etter trening/kamp. Ha nok trenere på hver trening. Ca/Maks 10 spillere per trener slik at en har mulighet til differensiering. La spillerne få spille på ulike plasser (rullering). Spesielle og individuelle kommentarer (tilbakemelding) bør en gi like ofte som generelle og felles kommentarer. (Det er forskjell på å rope “Bra” og “Fin pasning, Sanne”). Kommentaren “Du klarte det” er fin når noen lykkes. «Jeg ser hva du prøvde på» om noen mislykkes med utføring. Ha en lekpreget tilnærming. Trenerne må forklare hvorfor en gjør de ulike øvelsene, for å skape en forståelse/motivasjon hos spillerne.

  

Alder

6–8 år

9–10 år

Øktas varighet

1 time

1-1,5 timer

Sjef over ballen

40 %

30 %

Spille med og mot

10 %

20 %

Tilpasset smålagsspill

40 %

40 %

Scoringssøvelser

10 %

10 %

 

Organisering:

Lagene organiseres under Barneutvalget. Det bør være et tett samarbeid med lag på samme nivå, samtidig treningstid der det er praktisk mulig.
Det bør gjennomføres trenersamling for trenere på samme alderstrinn 1-2 ganger i året, dette bør ledes av person med ekstra kompetanse. Gneist fotball skal tilrettelegge for fotball/håndballsamarbeid og annet samarbeid med andre idretter. Klubben skal ha fokus på jentelagene.

Det skal trenes/spilles med 3’er ball de første to årene.

Felles treningsgruppe:

Klubben tilrettelegger for fellestreninger utover lagets faste treninger der alle lag som er representert må stille med trener.

For 10-årstrinnet bør det etableres en felles treningsgruppe på tvers av alderstrinnet. Det gjennomføres egne felles treninger i tillegg til trening med breddelag, ledet av trenere med særskilt interesse og kompetanse. Det kan være aktuelt å delta i cupspill (7’er) med et eller flere lag bredt rekruttert fra denne gruppen.
For å stille på disse treningene må en trene på sine baselag. Dette treningstilbudet skal altså være i tillegg til, ikke i stedet for. Trening/kamp med baselag skal prioriteres foran trening/kamp med denne gruppen.

 

Kampen:

Spillerne må så raskt som mulig lære kampens regler gjennom spill i trening.

Alle skal spille like mye.

Ikke ”toppe” laget. Med topping mener vi at noen spiller vesentlig mer enn andre.

Fokus på spillerutvikling. IKKE resultat. Spillerne oppfordres til å utfordre, det er lov å prøve (og feile).

Vi spiller oss ut bakfra med kortpasningsspill

Spillerne rullerer på posisjoner på banen.

Se etter det dere har trent på. Gjennomføre Gneist-stilen i også i kamp

Samspill, pasningsspill - alltid prøve å spille til medspiller. Dette kommer etter hvert.

Sju spillere på kamp er ideelt.

Vi lar motstander sette i gang bakfra- for så å gå i press når de har kontroll. Dvs vi låser ikke av motstanderlaget når deres keeper har ballen.

 

Trenerutvikling

Trener samling en - to ganger i året. Skal holdes på Liland i oktober og mars. Utveksle ideer og tanker, foredrag, praktisk og teori.

Tett samarbeid mellom trenerne og klubben.

Alle trenere må ta minimum barnefotballkvelden og må stille på trenersamlinger i klubbregi.

 

 


IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 11-12ÅR (7’ER-FOTBALL)


Laginndeling: 

Jevne treningsgrupper etableres eller videreføres med basis i eksisterende treningsgrupper for 5’er-fotball. Dersom det er nødvendig med deling/sammenslåing av eksisterende treningsgrupper skal det være med basis i skole/klassetilhørighet.

 

Trener:

Trenere og lagledere rekrutteres blant foreldre. Det skal være mer enn en trener pr gruppe, i tillegg til minst en lagleder/foreldrekontakt.

 
Kompetanse:

Alle trenere må delta på trenerkurs, c-lisens delkurs 1 og delkurs 2 eller minimum barnefotballkvelden. Trenere skal følges opp av person med ekstra kompetanse. Det skal være et tett samarbeid mellom trener og klubb.

 

Antall treninger:

Lagene skal trene minimum 2 treninger pr uke. Klubben tilrettelegger for differensiert ekstra trening uten seleksjon for de mest ivrige 11 åringene.

 

Størrelse på lagene:

Det må meldes på et antall lag som sikrer tilstrekkelig med spilletid for alle. Maksimum 10 spillere til kamp.

 

Krav til spillere/foreldre:

Videreutvikle:

-Toleranse

Ikke kjefte på andre, godta at andre kan gjøre feil. Godta egne feil. Tåle seier og tap

-Respekt

 for trener, leder og dommer. Lytte når noen vil si noe

-Disiplin

Møte opp presis og gi melding om du ikke kan møte til kamp. Gjøre de oppgavene du får i forbindelse med trening og kamp.


Treningsfokus/mål for treningen:
Fokus på spillerutvikling og trivsel.
Skal ikke være resultatorientert.

Skape lyst til ball-lek og egentrening på fritiden, gjennom kjekke treninger med mye mestring og trivsel.

 

-Videreutvikle basisteknikker.

-Lære grunnleggende godt pasningsspill i spill (valg og utførelse)

-Utvikle videre evnen til toleranse, respekt, ansvar og disiplin.

-Handlingsvalg og handling (taktisk-teknisk påvirkning)

-Fremdeles trene med mye ballkontakt i spill (3-5 spillere på hvert lag). Hovedvekt på hele registeret av teknisk ferdigheter. Videre på følgende ferdigheter;

-Mottak - medtak og ballkontroll, fokus på første ballberøring.

-Skudd

-Finter og vendinger

-Bygge videre på ulike taktiske valg, som:

-Soneforsvar 1.- og 2. -forsvarers arbeid (samarbeid)

-Unngå / ut av pasningsskygge

-Skape og utnytte rom

-Gjerne trene en teknikk sammen med en annen teknikk. Eksempel:

Mottak/medtak-pasning

Mottak/medtak -skudd

Pasning-skudd

Pasning- mottak/medtak -skudd

Føre-finte-føre-skudd

Godt pasningsspill skal vektlegges. Bevegelse, mottak/medtak, spille pasning og ny bevegelse.

Stikkord for instruksjon/veiledning er: overblikk/orientering hos ballfører og bevegelse hos medspillere.

 

Differensiering:

- noe grad av differensiering i treningene.

- de beste må ofte spille mot hverandre / øve sammen.

 

Øktstruktur:

Spilleklar eller deler av Spilleklar før tildelt tid på kunstgresset.

Skadeforebyggende oppvarming uten ball. Se http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/Fotball/SPILLEKLAR

1. Innledende dialog utenfor banen

2. Oppvarming fra øvelsesbank

3. Tema

a. Pasningsøvelse

b. Dribleøvelse

c. Scoringsøvelse

4. Eventuelt: Hurtighetsøvelser

5. Smålagsspill (maks 3v3 eller andre overtallsspill f.eks 5v3)

6. Spill på større bane (maks 7v7)

7. Trener har avsluttende dialog med spillerne.

 

Råd til gjennomføringen:

Gi mye ros og konstruktiv rettledning. Skap en hyggelig tone. Det er lov å gjøre feil i trening og kamp. En Gneist-trener kjefter ikke. Gå foran som et godt eksempel. Barn gjør som du gjør og ikke alltid som du sier. Gi korte, klare meldinger og kom fort i gang.

Møt i god tid, ta deg tid til å snakke med spillerne både før og etter trening/kamp.

Ha nok trenere på hver trening. Ca/Maks 10 spillere per trener slik at en har mulighet til differensiering. La spillerne få spille på ulike plasser (rullering)

Spesielle og individuelle kommentarer (tilbakemelding) bør en gi like ofte som generelle og felles kommentarer. (Det er forskjell på å rope “Bra” og “Fin pasning, Sanne”).

Kommentaren “Du klarte det” er fin når noen lykkes. «Jeg ser hva du prøvde på» om noen mislykkes med utføring. Lekpreget aktivitet. Trenerne må forklare hvorfor en gjør de ulike øvelsene. Trener må skape en forståelse/motivasjon hos spillerne.

Spillerne gjøres oppmerksom på ulike handlingsvalg. Føre/drible-spille/sentre ball- Avslutte/skudd. Spillerne skal utfordres på sine valg. Forsterk gode valg uansett om de lykkes eller mislykkes. «Bra forsøk Ivar, jeg så hva du prøvde på» er en god tilbakemelding.

Hovedvekten blir fremdeles handling (tekniske moment). Treneren sin oppgave er først og fremst å være tilrettelegger, aktivitetsleder og instruktør i utviklingen av tekniske ferdigheter. En må nå i tillegg kunne prioritere instruksjon i handlingsvalg (taktiske moment). Bruk av overtallsspill er nyttig for å lykkes i pasningsspillet. Spillene bør oppmuntres til bevegelser, og selv finne gode løsninger. La de prøve seg i alle roller på banen.

 

Organisering:

Lagene organiseres under Barneutvalget. Det bør være et tett samarbeid med lag på samme nivå, samtidig treningstid der det er praktisk mulig. Det bør gjennomføres trenersamling for trenere på samme alderstrinn 1-2 ganger i året, dette bør ledes av person med ekstra kompetanse.
Gneist fotball skal tilrettelegge for fotball/håndballsamarbeid og annet samarbeid med andre idretter. Klubben skal ha fokus på jentelagene.

 

Felles treningsgruppe 11 åringer:

Klubben tilrettelegger for fellestreninger utover lagets faste treninger der alle lag som er representert må stille med trener.

 

For 11-årstrinnet kan det etableres en felles treningsgruppe på tvers av alderstrinnet. Det gjennomføres egne felles treninger i tillegg til trening med breddelag, ledet av trenere med særskilt interesse og kompetanse. Det bør likevel rekrutters bredt fra alderstrinnet. Det kan være aktuelt å delta i cupspill (12 års 7’er) med et eller flere lag basert på denne gruppen.
 
For å stille på disse treningene må en trene på sine baselag. Dette treningstilbudet skal altså være i tillegg til, ikke i stedet for. Trening/kamp med baselag skal prioriteres foran trening/kamp med denne gruppen.


En spiller skal ikke spille mer enn 1,5 kamp i gjennomsnitt pr uke. Forholdet kamp trening bør være 1 til 2 eller 1 til 3.

 

Felles treningsgruppe 12 åringer :

 For 12-årstrinnet kan det etableres en felles treningsgruppe på tvers av alderstrinnet. Det gjennomføres egne felles treninger i tillegg til trening med breddelag, ledet av trenere med særskilt interesse og kompetanse. Det kan være aktuelt å delta i cupspill med et eller flere lag basert på denne gruppen.


For å stille på disse treningene må en trene på sine baselag. Dette treningstilbudet skal altså være i tillegg til, ikke i stedet for. Trening/kamp med baselag skal prioriteres foran trening/kamp med denne gruppen.


En spiller skal ikke spille mer enn 1,5 kamp i gjennomsnitt pr uke. Forholdet kamp trening bør være 1 til 2 eller 1 til 3.

 

Fartstrening og spensttrening skal inn i mindre sekvenser, og i tillegg skal det trenes noe på utholdenhet gjennom intervalltrening (utenfor treningstid på kunstgresset).  Gneist har i tillegg en økt i uken i hall med spesifikk basistrening (bevegelse, spenst, koordinasjon, balanse). Viktig at spilleren får allsidig påvirkning av bevegelse i ”den motoriske gullalder”. Her møtes ulike aldre, kjønn og utøvere fra ulike idretter.

 

Kampen:

 Alle skal spille like mye.

Ikke ”toppe” laget. Med topping mener vi at noen spiller vesentlig mer enn andre.

Fokus på spillerutvikling. IKKE resultat. Spillerne oppfordres til å utfordre

Vi spiller oss ut bakfra med kortpasningsspill.

Spillerne rullerer på posisjoner på banen.

Se etter det dere har trent på. Gjennomføre Gneist-stilen i også i kamp

Samspill, pasningsspill - alltid prøve å spille til medspiller. Dette kommer etter hvert.

10 spillere på kamp er ideelt.

 

Trenerutvikling

Trener samling en - to ganger i året. Skal holdes på Liland i oktober og mars. Utveksle ideer og tanker, foredrag, praktisk og teori.

Tett samarbeid mellom trenerne og klubben.

Alle trenere må ta minimum barnefotballkvelden og må stille på trenersamlinger i klubbregi.

  


IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 13 ÅR (FØRSTE ÅR UNGDOM 9’ FOTBALL)


Laginndeling:

Jevne treningsgrupper etableres eller videreføres med basis i eksisterende treningsgrupper for 7’er-fotball. Dersom det er nødvendig med deling/sammenslåing av eksisterende treningsgrupper skal det være med basis i skole/klassetilhørighet.

 

Trener:

Trenere og lagledere rekrutteres blant foreldre. Det skal være mer enn en trener pr gruppe, i tillegg til minst en lagleder/foreldrekontakt.


Kompetanse:

Alle trenere skal få tilbud å ta C-lisens, alle må ha minimum ungdomsfotballkvelden og ellers få tilbud om å bygge opp egen trenerkompetanse.  Trenere skal følges opp av person med ekstra kompetanse. Det skal være et tett samarbeid mellom trener og klubb.

 

Antall treninger:

2 treninger pr uke + 1 trening pr uke for satsningsslag. De spillerne som er kommet lengst ferdighetsmessig og holdningsmessig har minimum en ekstratrening i talentviklingsgrupper. De beste spillerne hospiterer hos, eller er i treningsgruppen til G14/J14. Når det gjeld hospitering er det viktig å tenke individuelt fra år til år når det skal lages planer for hospitering eller oppflytting.

Størrelse på lagene:

Det må meldes på et antall lag som sikrer tilstrekkelig med spilletid for alle. Ideelt 14- 15  spillere til kamp.

 

Krav til spillere:

En kan nå stille større krav til spillerne sine evne til å ta ansvar:

frammøte til trening, klar 5 min. før treningen starter, holde orden i garderobe og holde sitt eget utstyr i orden, unngå kjefting, krangel og banning, legg vekt på å oppmuntre og hjelpe lagkamerater og skolearbeid gjelder før trening.
  

Treningsfokus/mål for treningen:

Fokus på spillerutvikling og trivsel gjennom mestring og trygghet

Det å sikre utvikling for enkeltspillere er fortsatt det viktigste. Aktiviteten skal ikke være resultatorientert.

 

-Alle skal få et tilbud om trening og kamper

-I større grad kunne bruke ferdigheten rett i en taktisk sammenheng.

-Videreutvikle tekniske ferdigheter.

-Stimulere til at spillerne tar enda større ansvar for sin egen utvikling.

-Handlingsvalg og handling (taktisk-teknisk påvirkning)

-Det er først og fremst viktig å utvikle tekniske ferdigheter over hele ferdighetsspekteret. Å utvikle gode basisferdigheter står sentralt. Arbeidet med å utvikle teknisk ferdighet som medtak, pasning (også langpasning), skudd og finter (se 11/12-åringene) må fortsette. I tillegg bør følgende trenes på:

-heading

-vending, retningsforandring, start/stopp

-1 mot 1 offensivt og defensivt (jamfør 1. forsvarer rollen defensivt).

-2 mot 1 offensivt.

-Samhandling i laget dvs. noe formasjonstrening offensivt og defensivt. Hvordan skape lokalt overtall, relasjoner i den offensive delen av spillet. Defensivt holde laget samlet. Avstander i ledd og mellom ledd.  Skape rom offensivt, hindre rom defensivt.

-Sammen med utvikling av disse ferdighetene, må spillerne lære seg å bruke sine ferdigheter til det beste for laget. Ei vellykket finte, dribling eller vending er bortkasta om spilleren i neste trekk ikke klarer å utnytte dette til sin fordel og for eksempel mister ballen igjen.

-Spillerne må nå få praktisk innføring i noen sentrale begrep i fotball:

-Forsvar: press, sikring, rett side, laget samlet, skyving

-Angrep: rett spilleavstand (bredde, dybde), gjennombrudd, bevegelse skaper rom, samhandling.

  

Fysisk trening.

Det er viktig at denne treningen blir periodisert. En bør prioritere mer fysisktrening om vinteren enn i selve kampsesongen. En kan nå starte lett styrketrening (kne, hofte, ankel, mage, rygg, overkropp) med kroppen som belastning en til to ganger pr. uke. Gjerne som sirkel og intervall. Det er viktig med god veiledning. Eventuelt delta i klubbens basistreninger.

Utholdenhetstrening må en gjøre på både fellestreninger og som egentrening. Det kan også gjøres i etterkant av sjølve fotballtreningen (utenfor kunstgressbanen).

I kampsesongen vil det ofte være naturlig å prioritere mer fart og spensttrening.

Alle treninger og kamper blir avsluttet med nedjogging og uttøying.

 

Keepertrening

På dette nivået bør keeperne få oppfølging av egen keepertrener 1-2 gangar i måneden gjerne sammen med andre keepere i klubben. Ansvarlig keepertrener lager så forslag til lagstrenere om hva de bør jobbe med til neste keepersamling.
 

Øktstruktur:

Spilleklar eller deler av Spilleklar før tildelt tid på kunstgresset.

Skadeforebyggende oppvarming uten ball. Se http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/Fotball/SPILLEKLAR

kunstgresstid.

1. Innledende dialog utenfor banen

2. Oppvarming fra øvelsesbank

3. Tema

a. Pasningsøvelse

b. Dribleøvelse

c. Scoringsøvelse

4. Eventuelt: Hurtighetsøvelser

5. Smålagsspill (maks 3v3 eller andre overtallsspill f.eks 5v3)

6. Spill på større bane (maks 7v7)

7. Trener har avsluttende dialog med spillerne.

 

Organisering:

Lagene organiseres under Barneutvalget. Det bør være et tett samarbeid med lag på samme nivå, samtidig treningstid der det er praktisk mulig. Det bør gjennomføres trenersamling for trenere på samme alderstrinn 1-2 ganger i året, dette bør ledes av person med ekstra kompetanse. Gneist fotball skal tilrettelegge for fotball/håndballsamarbeid og annet samarbeid med andre idretter. Klubben skal ha fokus på jentelagene.

 

Felles treningsgruppe/overbygningslag:

For 13-årstrinnet kan/skal det etableres en felles treningsgruppe på tvers av alderstrinnet (Overbygningslag). Det gjennomføres egne felles treninger i tillegg til trening med breddelag, ledet av trenere med særskilt interesse og kompetanse. Dette er primært en treningsgruppe, men kan melde seg på i utvalgte turneringer (og arrangere treningskamper). For eksempel adidascup og andre tidlig definerte turneringer.  Uttak av spillere til denne treningsgruppen skal baseres på holdninger, treningsiver, synlig potensial og ferdigheter, prioritert i den rekkefølgen. Treningsgruppen skal ikke være statisk gjennom sesongen, deltagelse i treningsgruppen skjer etter avtale mellom breddelagstrenere og trenere for overbygningslag.
Trening/kamp med baselag skal prioriteres foran trening/kamp med denne gruppen. En spiller skal ikke spille mer enn 1,5 kamp i gjennomsnitt pr uke.

I Gneist holder vi på baselagene for 13 åringene. Det blir dannet en overbygningsgruppe for aldersgruppen. Dette er primært en treningsgruppe, men kan melde seg på i utvalgte turneringer. Seriespill for disse spillerne er med baselaget. Klubben skal prøve å legge til rette for at trening med baselagene foregår samtidig på samme bane. Trening som er samtidig for hele kullet legger til rette for at trenerne og spillerne på tvers av lagene får god kontakt og kan øke samarbeidet mellom lagene, trenerne og spillerne. Venner som er kommet på forskjellige lag kan fortsatt sykle sammen til trening og sosialisere som tidligere.

Fartstrening og spensttrening skal inn i mindre sekvenser, og i tillegg skal det trenes noe på utholdenhet gjennom intervalltrening (utenfor treningstid på kunstgresset).  Gneist har i tillegg en økt i uken i hall med spesifikk basistrening (bevegelse, spenst, koordinasjon, balanse). Viktig at spilleren får allsidig påvirkning av bevegelse i ”den motoriske gullalder”. Her møtes ulike aldre, kjønn og utøvere fra ulike idretter.

  

Kampen:

 Alle skal spille like mye.

Ikke «toppe» laget. Med topping mener vi at noen spiller vesentlig mer enn andre.

Fokus på spillerutvikling. IKKE resultat. Spillerne må oppfordres til å prøve (og feile).

Vi spiller oss ut bakfra med kortpasningsspill.

Spillerne rullerer fortsatt i noen grad posisjoner på banen.

Se etter det dere har trent på. Gjennomføre Gneist-stilen i også i kamp.

Spille ballen ut bakfra på banen. Spillerne skal øve seg å spille fotball.

Samspill, pasningsspill - alltid prøve å spille til medspiller. Dette kommer etter hvert.

14-15 spillere på kamp er ideelt.

I Gneist bør vi la motstander sette i gang bakfra. Dvs vi bør ikke ha som prinsipp å låse av motstanderlaget når deres keeper har ballen.

 

Trenerutvikling

Trener samling en - to ganger i året. Skal holdes på Liland i oktober og mars. Utveksle ideer og tanker, foredrag, praktisk og teori.

Tett samarbeid mellom trenerne og klubben.

Alle trenere skal få tilbud om C-lisens og ungdomsfotballkvelden, og ellers få tilbud om å bygge opp egen trenerkompetanse.

Trenere skal følges opp av sportslig leder. Det skal være et tett samarbeid mellom trenere og klubb.

 

 

IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 14-15-16 ÅR.


Laginndeling:

Jevne treningsgrupper etableres eller videreføres med basis i eksisterende treningsgrupper for 13 åringene. Det lages et satsningslag på hvert årstrinn i samarbeid mellom trenere og sportslig utvalg/sportslig leder, der sist nevnte har siste ord ved uenighet. Alle aktuelle spillere inviteres til uttaksprosess. I store kull lages en stor satsingsgruppe som omfavner ca 10 spillere. Disse trener sammen og har to lag i seriespill. Det skal ikke være de samme som spiller på disse to lagene uke etter uke. Dette gjelder også for jenter ved store kull. Stort kull vil i denne sammenheng være 6 G16 lag eller mer. Dersom det er nødvendig med deling/sammenslåing av eksisterende treningsgrupper skal det være med basis i skole/klassetilhørighet.

 

Trener satsningslag:

Trenere rekrutteres blant foreldretrenere med vekt på dem med spesiell interesse, engasjement og kompetanse. Hvert årskull fra 14 til 16 år blir ledet av en hovedtrener. Hovedtreneren har et oppsyn med hele årgangen, samt at den trener satsningsgruppen. G16- og G16-2 bør trene i lag 1 til 2 ganger i uken. Både på satsningslag og på breddelag skal et sunt verdigrunnlag, stort engasjement og utviklingsfokus kjennetegne Gneist-treneren. Fremgang måles i forhold til personlige forbedringer, ikke i sammenlikning med andre spillere eller andre lag. Om vi taper kamper i ungdomsfotballen, så er dette underordnet om vi spiller fotball på en måte som er utviklende både for spilleren og mennesket.  Satsningstrenere skal være trenere som er sultne på å bli bedre og ønsker å utvikle seg. Engasjement går alltid foran fagkunnskap.

 

Trener breddelag:

Trenere og lagledere rekrutteres blant foreldre. Breddetreneren skal være god på å motivere til videre fotballspill gjennom mye positiv feedback til spillerne og mange sosiale sammenkomster utenfor fotballbanen. Det skal være mer enn en trener pr gruppe, i tillegg til minst en lagleder/foreldrekontakt.


Kompetanse:

Alle trenere skal få tilbud om trener 1-kurs, og ellers få tilbud om å bygge opp egen trenerkompetanse. Trenere på satsningslag samarbeider om å utvikle hverandre. Dette kan gjøres gjennom å observere og gi tilbakemelding til hverandre. Disse trenerne har trenersamling ca en gang i måned. Ansvar for tema innledning går på rundgang. (Et fast punkt bør være hospitering) Trenerne skal følges opp av person med ekstra kompetanse (sportslig leder). Det skal være et tett samarbeid mellom trener og klubb.

 

Antall treninger:

2 treninger pr uke + 1 trening pr uke for satsingslag. De best spillerne har ekstratrening i talentviklingsgrupper. De beste spillerne hospiterer hos, eller er i treningsgruppen til nivået over. Når det gjeld hospitering er det viktig å tenke individuelt fra år til år når det skal lages planer for hospitering eller oppflytting.

Størrelse på lagene: Det må meldes på et antall lag som sikrer tilstrekkelig med spilletid for alle. Maksimum  15 spillere til kamp.

 

Krav til spillere:

Sosial og holdningsmessig påvirkning..

En kan nå stille større krav til spillerne sine evne til å ta ansvar:

frammøte til trening, klar 5 min. før treningen starter, holde orden i garderobe og holde sitt eget utstyr i orden, unngå kjefting, krangel og banning, legg vekt på å oppmuntre og hjelpe lagkamerater. Skolearbeid prioriteres før trening. Spillere kan få ansvar for deler av treningen, for eksempel oppvarming.
 

Treningsfokus/mål for treningen:

-Alle skal få et tilbud om trening og kamper

-I større grad kunne bruke ferdigheten rett i en taktisk sammenheng.

-Videreutvikle tekniske ferdigheter.

-Stimulere til at spillerne tar enda større ansvar for sin egen utvikling.

-Det å utvikle enkeltspillere er fortsatt det viktigste.

 

-Handlingsvalg og handling (taktisk-teknisk påvirkning)

-Det er først og fremst viktig å utvikle tekniske ferdigheter over hele ferdighetsspekteret. Å utvikle gode basisferdigheter bør stå sentralt. Arbeidet med å utvikle teknisk ferdighet som medtak, pasning (også langpasning), skudd og finter (se 13 åringene) må fortsette.  En kan også stille større krav til handlingsvalg ved den enkelte handling:

- mottak: Være orientert før mottak (ha neste trekk klart), retningsbestemt mottak i forhold til hvor det er rom og hvor neste pasning bør spilles

- pasning rett valg; ta vare på ballen eller prøve gjennombrudd, pasning i forhold til

Medspillers (og motspilleres) bevegelse = spille hverandre gode

- skudd: når skyte. Skyte hvor i mål (ikke fyre løs og håpe)

- heading: mot mål eller til medspiller

- pasning, klarering: når?

- tackling: når tackle

-utfordre, vende : når vende og når utfordre motspiller.

 

Selv om vi veileder på disse tingene skal vi påvirke kreativiteten og oppfordre til selvstendige valg.

 

-Samhandling i laget dvs. noe formasjonstrening offensivt og defensivt. Hvordan skape lokalt overtall, relasjoner i den offensive delen av spillet. Defensivt holde laget samlet. Avstander i ledd og mellom ledd.  Hurtig Skape rom offensivt, hindre rom defensivt.

-Sammen med utvikling av disse ferdighetene, må spillerne lære seg å bruke sine ferdigheter til det beste for laget. En vellykket finte, dribling eller vending er bortkasta om spilleren i neste trekk ikke klarer å utnytte dette til sin fordel og for eksempel mister ballen igjen.

 

-Spillerne må nå få praktisk innføring i noen sentrale begrep i fotball:

Forsvar: press, sikring, rett side, laget samlet, skyving. Mellomrom, bakrom.

Angrep: rett spilleavstand (bredde, dybde), gjennombrudd, mellomrom, bakrom

-Samhandling i forsvar og angrep

-Lære ulike roller.

 

Fysisk trening.

Det er viktig at denne treningen blir periodisert. En bør prioritere mer fysisktrening om vinteren enn i selve kampsesongen. En kan nå starte lett styrketrening (kne, hofte, ankel, mage, rygg, overkropp) med kroppen som belastning en til to ganger pr. uke. Gjerne som sirkel og intervall. Det er viktig med god veiledning. Eventuelt delta i klubbens basistreninger.

Utholdenhetstrening må en gjøre på både fellestreninger og som egentrening. Det kan også gjøres i etterkant av sjølve fotballtreningen (utenfor kunstgressbanen).

I kampsesongen vil det ofte være naturlig å prioritere mer fart og spensttrening.

Alle treninger og kamper blir avsluttet med nedjogging og uttøying.

 

Keepertrening

På dette nivået bør keeperne få oppfølging av egen keepertrener 1-2 ganger i måneden gjerne sammen med andre keepere i klubben. Ansvarlig keepertrener lager så forslag til lagstrenere om hva de bør jobbe med til neste keepersamling.


Fokus på spillerutvikling og trivsel.
Skal ikke være resultatorientert bortsett fra turneringer/ sluttspill som er definert i forkant, eks Adidas cup/NM, sommerturnering, eliteturneringer.

 

Øktstruktur:

1. Innledende dialog og Spilleklar eller deler av Spilleklar før tildelt tid på kunstgresset.

Skadeforebyggende oppvarming uten ball. Se http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/Fotball/SPILLEKLAR

2. Oppvarming fra øvelsesbank

3. Tema

a. Pasningsøvelse

b. Dribleøvelse

c. Scoringsøvelse

4. Eventuelt: Hurtighetsøvelser

5. Smålagsspill (maks 3v3 eller andre overtallsspill f.eks 5v3)

6. Spill på større bane (maks 11v11)

7. Skadeforebyggende styrketrening etter tildelt tid på kunstgresset

8. Trener har avsluttende dialog med spillerne.

 

 

Organisering:

Lagene organiseres under dame-utvalget, herre-utvalget og bredde-utvalget. Det bør være et tett samarbeid med lag på samme nivå, samtidig treningstid der det er praktisk mulig.
Det bør gjennomføres trenersamling for trenere på samme alderstrinn 1-2 ganger i året, dette bør ledes av person med ekstra kompetanse. Gneist fotball skal tilrettelegge for fotball/håndballsamarbeid og annet samarbeid med andre idretter. Klubben skal ha fokus på jentelagene.

 

Satsningslag 14 år:

For 14-årstrinnet kan/skal det etableres en felles treningsgruppe på tvers av alderstrinnet (Satsingslag).. Et lag basert på spillere i denne gruppen meldes på til seriespill i SMG 14 første divisjon eller G16 – 2. divisjon. Spillerne i gruppen spiller over tid tilnærmet like mye. Alle i gruppen skal starte kamper. Uttak av spillere til denne gruppen skal baseres på holdninger, treningsiver, synlig potensial og ferdigheter, prioritert i den rekkefølgen. Gruppen skal ikke være statisk gjennom sesongen, deltagelse/hospitering i gruppen skjer etter avtale mellom breddelagstrenere og trenere for satsningslag.

En spiller skal ikke spille mer enn 1,5 kamp i gjennomsnitt pr uke.

 

Satsingslag 15-16 år:

Gneist lager et satsningslag som for jenter og gutter på denne alderen. Dette er en egen treningsgruppe. De trener tre ganger i uken. De gamle baselagene består der det er nok spillere. De kalles nå breddelag. Breddelagene settes sammen uten noen form for seleksjon etter sportslige hensyn. I breddelagene må noen gjerne slåes sammen. En må vurdere om en skal melde på sjuer-lag i tillegg om gruppene blir for stor. 25 spillere tilsier et 11’er lag pluss et 7’er lag. 30 spillere tilsier to 11’er lag. Klubben skal prøve å legge til rette for at trening med lagene i kullet foregår samtidig på samme bane. Trening som er samtidig for hele kullet legger til rette for at trenerne og spillerne på tvers av lagene får god kontakt og kan øke samarbeidet mellom lagene, trenerne og spillerne. Venner som er kommet på forskjellige lag kan fortsatt sykle sammen til trening og sosialisere som tidligere.

 

Kampen:

 Alle skal spille tilnærmet like mye.

Ikke «toppe» laget. Med topping mener vi at noen spiller vesentlig mer enn andre.

Fokus på spillerutvikling. IKKE resultat. Spillerne må oppfordres til å prøve (og feile).

Vi spiller oss ut bakfra med kortpasningsspill.

Spillerne rullerer fortsatt i noen grad posisjoner på banen.

Se etter det dere har trent på. Gjennomføre Gneist-stilen i også i kamp.

Spille ballen ut bakfra på banen. Spillerne skal øve seg å spille fotball.

Samspill, pasningsspill - alltid prøve å spille til medspiller.

14-15 spillere på kamp er ideelt.

 

Trenerutvikling

Trener samling en - to ganger i året. Skal holdes på Liland i oktober og mars. Utveksle ideer og tanker, foredrag, praktisk og teori.

Tett samarbeid mellom trenerne og klubben.

Alle trenere skal få tilbud om B-kurs, og ellers få tilbud om å bygge opp egen trenerkompetanse.

Trenere skal følges opp av sportslig leder. Det skal være et tett samarbeid mellom trenere og klubb.


  

 


IL GNEIST FOTBALL: SPORTSPLAN 17-19 ÅR


Laginndeling:

Jevne treningsgrupper etableres eller videreføres med basis i eksisterende treningsgrupper for G16 og J16. Det lages et satsningslag. Dersom det er nødvendig med deling/sammenslåing av eksisterende treningsgrupper skal det ikke være utfra sportslig seleksjon.

 

Trener satsningslag:

Trenere rekrutteres blant foreldretrenere med vekt på dem med spesiell interesse, engasjement og kompetanse. Eventuelt finner klubben ekstern hovedtrener. Hovedtreneren har et oppsyn med alle juniorlagene, samt at han/hun trener satsningsgruppen. Både på satsningslag og på breddelag skal et sunt verdigrunnlag, stort engasjement og utviklingsfokus kjennetegne Gneist-treneren. Fremgang måles i forhold til personlige forbedringer, ikke i sammenlikning med andre spillere eller andre lag. Om vi taper kamper i ungdomsfotballen, så er dette underordnet om vi spiller fotball på en måte som er utviklende både for spilleren og mennesket.  Satsningstrenere skal være trenere som er sultne på å bli bedre og ønsker å utvikle seg. Engasjement går foran fagkunnskap.

 

Trener breddelag:

Trenere og lagledere rekrutteres blant foreldre. Breddetreneren skal være god på å motivere til videre fotballspill gjennom mye positiv feedback til spillerne og mange sosiale sammenkomster utenfor fotballbanen. Det skal være mer enn en trener pr gruppe, i tillegg til minst en lagleder/foreldrekontakt.


Kompetanse:

Alle trenere skal få tilbud om å ta c-lisens, og ellers få tilbud om å bygge opp egen trenerkompetanse. Trenere på satsningslag samarbeider om å utvikle hverandre. Dette kan gjøres gjennom å observere og gi tilbakemelding til hverandre. Disse trenerne har trenersamling ca en gang i måned. Ansvar for tema innledning går på rundgang. (Et fast punkt bør være hospitering) Trenerne skal følges opp av person med ekstra kompetanse (sportslig leder). Det skal være et tett samarbeid mellom trener og klubb.

Trenere skal følges opp av person med ekstra kompetanse. Det skal være et tett samarbeid mellom trener og klubb.

 

Antall treninger:

2 treninger pr uke + 1 trening pr uke for satsingslag. De best spillerne har ekstratrening i talentviklingsgrupper. De beste spillerne hospiterer hos, eller er i treningsgruppen til nivået over. Når det gjeld hospitering er det viktig å tenke individuelt fra år til år når det skal lages planer for hospitering eller oppflytting.

 

Størrelse på lagene:

Det må meldes på et antall lag som sikrer tilstrekkelig med spilletid for alle. Maksimum 15 spillere til kamp.

 

Krav til spillere:

Sosial og holdningsmessig påvirkning..

En kan nå stille større krav til spillerne sine evne til å ta ansvar:

frammøte til trening, klar 5 min. før treningen starter, holde orden i garderobe og holde sitt eget utstyr i orden, unngå kjefting, krangel og banning, legg vekt på å oppmuntre og hjelpe lagkamerater. Skolearbeid prioriteres før trening. Spillere kan få ansvar for deler av treningen, for eksempel oppvarming.

 

Treningsfokus/mål for treningen:

-Alle skal få et tilbud om trening og kamper

-I større grad kunne bruke ferdigheten rett i en taktisk sammenheng.

-Videreutvikle tekniske ferdigheter.

-Stimulere til at spillerne tar enda større ansvar for sin egen utvikling.

-Det å utvikle enkeltspillere er fortsatt det viktigste.

 

-Handlingsvalg og handling (taktisk-teknisk påvirkning)

-Det er først og fremst viktig å utvikle tekniske ferdigheter over hele ferdighetsspekteret. Å utvikle gode basisferdigheter står sentralt. Arbeidet med å utvikle teknisk ferdighet som medtak, pasning (også langpasning), skudd og finter (se 14-16 åringene) må fortsette.  En kan også stille større krav til handlingsvalg ved den enkelte handling:

- mottak: Være orientert før mottak (ha neste trekk klart), retningsbestemt mottak i forhold til hvor det er rom og hvor neste pasning bør spilles

- pasning rett valg; ta vare på ballen eller prøve gjennombrudd, pasning i forhold til

Medspillers (og motspilleres) bevegelse = spille hverandre gode

- skudd: når skyte. Skyte hvor i mål (ikke fyre løs og håpe)

- heading: mot mål eller til medspiller

- pasning, klarering, eller:

- tackling: når tackle

-utfordre, vende: når vende og når utfordre motspiller.

- Rolletrening

 

Selv om vi veileder på disse tingene skal vi påvirke kreativiteten og oppfordre til selvstendige valg.

-Samhandling i laget dvs. noe formasjonstrening offensivt og defensivt. Hvordan skape lokalt overtall, relasjoner i den offensive delen av spillet. Defensivt holde laget samlet. Avstander i ledd og mellom ledd.  Hurtig Skape rom offensivt, hindre rom defensivt.

-Sammen med utvikling av disse ferdighetene, må spillerne lære seg å bruke sine ferdigheter til det beste for laget. En vellykket finte, dribling eller vending er bortkastet om spilleren i neste trekk ikke klarer å utnytte dette til sin fordel og for eksempel mister ballen igjen.

 

-Spillerne må nå få praktisk innføring i noen sentrale begrep i fotball:

Forsvar: press, sikring, rett side, laget samlet, skyving. Mellomrom, bakrom.

Angrep: rett spilleavstand (bredde, dybde), gjennombrudd, mellomrom, bakrom

 

-Samhandling i forsvar og angrep

-Lære ulike roller.

Fysisk trening.

Det er viktig at denne treningen blir periodisert. En bør prioritere mer fysisktrening om vinteren enn i selve kampsesongen. En kan nå fortsette lett styrketrening (kne, hofte, ankel, mage, rygg, overkropp) med kroppen som belastning en til to ganger pr. uke. Gjerne som sirkel og intervall. Det er viktig med god veiledning. Eventuelt delta i klubbens basistreninger.

Utholdenhetstrening må en gjøre på både fellestreninger og som egentrening. Det kan også gjøres i etterkant av sjølve fotballtreningen (utenfor kunstgressbanen).

I kampsesongen vil det ofte være naturlig å prioritere mer fart og spensttrening.

Alle treninger og kamper blir avsluttet med nedjogging og uttøying.

 

Keepertrening

På dette nivået bør keeperne få oppfølging av egen keepertrener 1-2 gangar i måneden gjerne sammen med andre keepere i klubben. Ansvarlig keepertrener lager så forslag til lagstrenere om hva de bør jobbe med til neste keepersamling.


Fokus på spillerutvikling og trivsel.
Skal ikke være resultatorientert bortsett fra turneringer sluttspill som er definert i forkant, eks Adidas cup/NM, sommerturnering, eliteturneringer.

 

Organisering:

Det bør være et tett samarbeid med lag på samme nivå, samtidig treningstid der det er praktisk mulig. Det bør gjennomføres trenersamling for trenere på samme alderstrinn 1-2 ganger i året, dette bør ledes av person med ekstra kompetanse. Gneist fotball skal tilrettelegge for fotball/håndballsamarbeid og annet samarbeid med andre idretter. Klubben skal ha fokus på jentelagene. En spiller skal ikke spille mer enn 1,5 kamp i gjennomsnitt pr uke.

Gneist lager et satsningslag som for gutter, HJR19. Dette er en egen treningsgruppe. De trener tre ganger i uken. Breddelagene settes sammen uten noen form for seleksjon etter sportslige hensyn. Noen må gjerne slåes sammen. En må vurdere om en skal melde på sjuer-lag i tillegg om gruppene blir for stor. Over 30 spillere tilsier to 11’er lag. Klubben skal prøve å legge til rette for at trening med lagene i kullet foregår samtidig på samme bane. Trening som er samtidig for hele kullet legger til rette for at trenerne og spillerne på tvers av lagene får god kontakt og kan øke samarbeidet mellom lagene, trenerne og spillerne. Venner som er kommet på forskjellige lag kan fortsatt sykle sammen til trening og sosialisere som tidligere.

 

Den siste perioden i tenårene er det sportslige målet med fotballaktiviteten å utvikle rollespesialiserte spillere, samt utvikle en helhetlig spillestil med en hvit tråd. For å nå disse målene har man i treningsarbeidet fokus på å passere motspiller med ball, offensivt samhandlingsmønster, intensivt gjenvinningspress, høyt press og treningsmentalitet.

 

Spillestil

Angrep mot etablert forsvar

Inn i ungdomsfotballen fra barnefotballen har spillerne med seg en holdning om at ballen skal holdes i laget gjennom kortpasningsspill på vei fremover. I slutten av tenårene skal dette pasningsspillet systematiseres inn i et fast mønster.

 

Frispilling

I møte med et forsvar i god balanse skal man benytte seg av frispilling. Dette er et pasningsspill som har som mål å åpne opp rom og skape ubalanse i motstanderlagets forsvar.

pasningstrekant. Keeper skal også være en aktiv pasningsspiller i frispillingsfasen. Den hengende spissen senker seg for å bli tilgjengelig for et gjennombrudd. Kantspillerne går høyt og bredt for å strekke motstanderens lag og være klar til gjennombrudd når ubalansen hos motstander er tilstrekkelig stor. Spydspiss ligger helt oppe og strekker for å skape rom for de andre.

 

I frispillingen ønsker vi at laget holder på ballen gjennom et kortpasningsspill med stor bevegelse uten ball helt til motstanderlaget kommer i ubalanse. Da må det gå ekstremt hurtig i lengderetning. Dette temposkiftet kommer overraskende på motstander og er veldig vanskelig å forsvare seg mot.

 

Siste tredjedel

Når motstanderlagets forsvar kommer i ubalanse, skal Gneist gå for gjennombrudd. Med utgangspunkt i frispillingen vil ofte kantspillerne våre bli umarkerte. I dette fall søker vi tidlig gjennombrudd på våre kantspillere.

 

Kontringsangrep

Sentralt i Gneist sin spillestil er at man spiller gjennombrudds avventende mot forsvar i god balanse og gjennombrudds hissig mot forsvar i ubalanse. Derfor er det nødvendig at Gneistspillerne øves i å gjenkjenne ubalanse i motstanderlaget og gå for gjennombrudd når man oppfatter denne ubalansen.

Det er en stor forskjell på å holde ballen i laget og vente på den store ubalansen i angrep mot etablert og det å utnytte denne store ubalansen med mange løp og pasninger fremover i et kontringsangrep. Dette må det også trenes på.

 

Gjenvinning

Alle Gneistlag i ungdomsfotballen skal kjennetegnes ved en enorm intensitet i gjenvinningspresset sitt. Dette innebærer at samtlige på laget skal jobbe med full intensitet for å gjenvinne ballen innen fem sekunder fra man mistet ballen. Dette er et enkelt spillestils prinsipp som burde gjennomsyre all fotballspilling på treningsfeltet.

 

Høyt press

For å utvikle spillerne våre best ønsker Gneist å spille så mye som mulig av kampen med ball. For å vinne denne ballen, ser vi det som mest hensiktsmessig å konsekvent presse høyt. Dette er meget krevende og meget utviklende. Gneist skal forsøke å vinne ballen så høyt oppe på motstanders halvdel som mulig hver gang vi ikke har ballen. Intensitet i presset og kommunikasjon er nøkkelord som skal jobbes mye med i forhold til det defensive ved Gneistspillet.

 

Lavt press

I etablert forsvar kan man velge å enten presse høyt eller presse lavt. Det beste er å beherske begge disse presshøydene godt. Her er poenget å legge intenst press på ballfører samtidig som vi eliminerer alle kortpasningsmulighetene. Dersom motstander lykkes med å spille forbi våre frontspillere går vi over til vanlige soneretningslinjer og en lavere presshøyde. Hvis man ønsker å hindre mål/redusere rom/nekte gjennombrudd mener vi at et ultralavt press i en 1-4-5-1 formasjon hvor både bakre firer og midtbanefemmeren er stramt organisert i sone er det beste. Ved et ultralavt press reduserer man størrelsen på mellomrom og bakrom, noe som gjør det enklere å forsvare. Med lavt press mener vi at midtbanefemmeren ligger halvveis inne på egen banehalvdel.

 

Øktstruktur

Treninger for spillere mellom 16 og 19 år varer i to timer, herav 1,5 time på kunstgresset. Treningene skal ha fast struktur hvor man følger dette oppsettet, men velger ut en eller to øvelser fra de fire kategoriene pasning, dribling, scoring, kollektivt forsvarsspill/angrepsspill. Innledende samtale, avsluttende samtale og skadeforebyggende styrketrening gjøres før og etter de tilmålte 1,5 timene med kunstgresstid.

 

1. Innledende, gjennomgang av økt

2. http://www.klokavskade.no/no/Skadefri/Fotball/SPILLEKLAR

3. Hurtighet/spenst

4.       
a) Pasningsøvelse fra øvelsesbank  

b) Scoringsøvelse fra øvelsesbank

c) Dribleøvelse fra øvelsesbank

d) Kollektivt forsvarsspill/Kollektivt angrepsspill

e) Hurtighetsøvelse fra øvelsesbank

 

5. Ulike spillformer

6. Skadeforebyggende styrketrening/utholdenhet (ca 15 min)

7. Trener har avsluttende dialog med spillerne.

Kalender

Mars
MTOTFLS
272812345
6789101112
13141516171819
20212223242526
272829303112

Aktiviteter

28.03.2017
TelenorXtra vår 2017

13:30 - 16:30

Liland, Hjellestad, Sandsli